Dette stedet var sikkert pent en gang, for man kan se skjønnhet bak sparkel og murpuss. Det ser fremdeles fint ut på avstand.
Det er litt sånn med meg også.
Jeg ser fin ut på avstand, men kommer du nærmere ser du både sprekker, rust og flassende maling. Kanskje er alt bare en balansegang mellom å tømme takrennen og vaske vinduene rett før det blir skittent.
Der har vi det, ikke sant? Frykten for at jeg er et oppussingsobjekt, mens alle ser etter noe innflytningsklart.
første jeg tenkte var så klisjé, men jeg sier det likevel: jeg føler det samme, det med at man kan se skavanker og slitasje når man kommer nærmere, og det er vel derfor jeg/vi/man holder folk på avstand, er det ikke? :(
SvarSlettEr det ja :/
Slett