tag:blogger.com,1999:blog-88193751650268708882024-03-13T04:31:53.628+01:00Donna TimidaDonna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.comBlogger36125tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-64001848213644558342018-07-10T01:17:00.001+02:002018-07-10T01:17:27.886+02:00"Hvorfor blått hår?"<br />
"Det var lilla."<br />
"Ja, uansett da. Hvorfor?"<br />
Jeg trekker på skuldrene og nipper til drinken han kjøpte.<br />
"Jeg likte det."<br />
"Du ser mye bedre ut nå da, med brunt."<br />
"Jo takk."<br />
Han ser meg ned på meg.<br />
"Så hva gjør vi nå? Taxi?"<br />
Han vet hva jeg kommer til å svare. Jeg nikker.<br />
"Ja."<br />
"Til deg eller meg?"<br />
Og sånn ble jeg med ham hjem atter en gang.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-89818789831958847032017-08-30T22:58:00.002+02:002017-08-30T22:58:38.204+02:00Dette stedet var sikkert pent en gang, for man kan se skjønnhet bak sparkel og murpuss. Det ser fremdeles fint ut på avstand.<br />
Det er litt sånn med meg også.<br />
Jeg ser fin ut på avstand, men kommer du nærmere ser du både sprekker, rust og flassende maling. Kanskje er alt bare en balansegang mellom å tømme takrennen og vaske vinduene rett før det blir skittent.<br />
Der har vi det, ikke sant? Frykten for at jeg er et oppussingsobjekt, mens alle ser etter noe innflytningsklart.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-35061739596243033282017-08-29T21:05:00.002+02:002017-08-29T21:05:23.405+02:00Du var perfekt så lenge sommeren varte, men august kom alt for fort.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-20319309417103641702017-08-06T13:11:00.000+02:002017-08-06T13:11:46.444+02:00Jeg klemmer litt mindre, jeg drikker litt mer.<br />
Sprukne shotglass og såre stemmebånd.<br />
Som et insekt fanget i rav.<br />
I lyset fra gatelyktene har jeg funnet en slags tilhørighet, og det får vel holde, for nå.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-74616699359522971002017-06-06T00:10:00.000+02:002017-06-06T00:10:12.303+02:00Etterveksten har blitt lang, og håret mitt har endret sin naturlige farge siden sist. Det har blitt mørkere. Mer matt, men ikke slitt. Jeg tenker at det er en metafor for livet mitt, men det er så jævlig klisjé.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-44627746448552267932017-05-30T20:41:00.003+02:002017-05-30T20:41:43.066+02:00Morgendisen er full av løfter.<br />
De glir gjennom luften, danser langs horisonten på formiddagen, og stuper bekymringsløst gjennom ettermiddagen før de krasjer inn i kvelden.<br />
Som små lys blinker de oppunder taket, uoppfylte.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-40005580537067315402017-05-07T00:26:00.001+02:002017-05-07T01:31:38.752+02:00Jeg sitter i times gammelt badevann, og akkurat som tekstene mine er det lunkent og meningsløst.<br />
Men lunkent er bedre enn kaldt, og iblant er det greit å sitte til man blir rynkete.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-1851167422100119482017-05-06T23:52:00.000+02:002017-05-06T23:55:13.018+02:00Det har vært mange netter hvor alt jeg ønsket var å sovne, men nettene har blitt annerledes.<br />
Jeg frykter dem.<br />
Jeg er frykter hvor ensom jeg føler meg når hodet mitt treffer puten.<br />
Jeg frykter jeg alltid vil henge igjen i fortiden.<br />
Jeg frykter å våkne opp og føle meg fram etter deg, når du ikke er her.<br />
Jeg frykter jeg alltid kommer til å savne å ha deg ved siden av meg.<br />
Så isteden for å sove, kryper jeg sammen i lenestolen og prøver å glemme deg.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-90769441040636842252017-05-04T01:08:00.000+02:002017-05-06T23:29:41.478+02:00Jeg skulle ønske jeg var modig nok til å fortelle deg det som virkelig var verdt noe.<br />
Det var så mye jeg etterlot i stillheten.<br />
Å si hadet nå igjen var vanskelig, så jeg gjorde det fort.<br />
Alt for fort.<br />
<br />Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-45266604428249291332017-04-16T22:09:00.000+02:002017-04-16T22:09:00.348+02:00Jeg ville ha ild og hete, men ettersom tiden har gått lurer jeg på hva jeg sitter igjen med annet enn en tredjegrads forbrenning.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-22106417651669902842017-04-03T23:27:00.003+02:002017-04-03T23:27:58.559+02:00Jeg sovnet på benken hos tatovøren i dag. Jeg drømte om deg, igjen. Jeg orker snart ikke mer, det gjør så vondt.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-3934645756976824482017-03-30T00:58:00.003+02:002017-05-13T01:05:59.507+02:00Mellom lydene som av og til glipper ut av munnen, ligger vekten av en hel verden på mine skuldre. Skjelettet krymper og knuser lungene. Følelsene ligger gjemt inne i brystet, svømmer rundt hjertet og blir sakte slitt ihjel. Ordene venter på tungen, for redde for å hoppe inn i det ukjente.<br />
Jeg har holdt munn alt for lenge nå.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-22826910114349357632017-03-21T23:27:00.001+01:002017-03-21T23:27:43.907+01:00"Herregud, du har blitt så tynn i det siste! Hva er hemmeligheten din for å gå ned i vekt så fort?"<br />
"Trening og sunt kosthold"<br />
<br />
Sannheten:<br />
<br />
<ul>
<li>Kaffe</li>
<li>Lite søvn</li>
<li>Smertestillende</li>
<li>To måltider om dagen</li>
<li>Kjærlighetssorg</li>
</ul>
<div>
<br /></div>
Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-80683867928131534922017-03-19T01:51:00.002+01:002017-03-19T01:51:34.989+01:00Jeg må slutte å gjemme meg, jeg må ta den plassen jeg trenger. Jeg lever her, jeg også.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-40667900759440851602017-03-17T02:52:00.000+01:002017-03-17T02:52:24.625+01:00Jeg våknet opp med blodsmak i munnen. Jeg har fått den uheldige vanen å bite leppene mine til blods mens jeg sover.<br />
Jeg drømmer så realistisk for tiden, og det skremmer meg.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-5524865369444969712017-03-16T00:16:00.000+01:002017-03-16T00:16:23.478+01:00Vi så hverandre i dag.<br />
Jeg er så sliten, jeg vil bare sove, til det blir bedre, til det kanskje går over.<br />
Jeg kommer ikke over det at jeg var så feig og slem, og jeg skulle ønske vi hadde klart oss gjennom tykt og tynt, men i stedet falt vi gjennom i det tykke, og det var min skyld.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-19447929684276382192017-03-14T22:31:00.002+01:002017-03-15T10:47:03.953+01:00Kanskje det er sorgen i øynene dine som holder deg tilbake, eller kanskje det er kampen mot deg selv som du fører hver dag. Knyttede never og armer i kryss. Du gjør ditt beste for å holde alt innesperret.<br />
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.<br />
Kanskje er det slik du mister deg selv.<br />
Kanskje er det slik det alltid har vært.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-80318279094885449712017-03-14T00:03:00.000+01:002017-03-14T00:03:47.314+01:00Og jeg tar 12-trikken opp fra Olaf Ryes plass, og jeg fryser konstant.<br />
Kulden kom under huden på meg i kveld, og den forsvinner aldri.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-86168088137277540702017-01-25T00:38:00.002+01:002017-01-25T00:38:22.938+01:00Hvis det er sant at man i løpet av et liv virkelig elsker tre stykker, så burde du vite at du var en av dem, og jeg trengte deg.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-59471617793591324862017-01-04T19:22:00.000+01:002017-01-04T19:22:01.519+01:00Når man er ung, vil man så gjerne tro på tvillingsjeler. Soul mates. Jeg gjorde det en gang. Jeg trodde på tvillingsjeler og på skjebnen.<br />
Men så ser du folk forlate hverandre, og du er den som forlater andre mest, og du skjønner at tvillingsjeler og skjebner ligner mer på et mareritt enn den drømmen du så for deg.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-54763215602019602812017-01-01T03:18:00.001+01:002017-01-01T03:18:13.829+01:00Jeg hater nyttårsaften. Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-47935604799014386522016-12-27T23:47:00.001+01:002016-12-27T23:47:49.384+01:00Jeg prøvde å ignorere det, men jeg kjente deg under huden, kravlende rundt i blodårene mine. Du var tidevannet som strømmet inn. Jeg var ikke klar for det, og jeg visste jeg aldri kom til å bli det heller. Du var stjernene på nattehimmelen, lyse og klare, for så å sakte forsvinne. <div>Jeg visste jeg aldri kom til å klare å se på deg på den samme måten igjen. Du var alt og ingenting på en gang, og jeg måtte prøve å komme meg videre. </div><div>Dessverre feilet jeg, og jeg kjenner deg fremdeles under huden. </div>Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-63579321647391239292016-10-01T02:00:00.002+02:002016-10-01T02:00:51.104+02:00Regnet kom en kald sommernatt, og luftfuktigheten strøk mot huden min slik fingrene dine pleide å gjøre. Det var ikke pøsregn, slik man kanskje kunne forvente seg. Det kom gradvis og stille på alle de riktige måtene, som da jeg ble forelsket i deg. Mens jeg lå der og hørte på det hele, ventet jeg på at du skulle komme tilbake til det vi kalte hjem. Jeg håpet på at du skulle komme hjem, før en storm slo gjennom de tynne rutene og tok meg.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-87842247066758579692016-09-27T02:19:00.001+02:002016-09-27T02:19:41.916+02:00Jeg savner det jeg før kalte hjemme. Jeg savner rør som lekker, og fuktskade i kjøkkenbenken. Jeg savner ettermiddagssol, og støy fra Trondheimsveien. Jeg savner trange trappeoppganger, og tunge vaskeromsdører. Jeg savner bråkete naboer, og dårlig isolerte gulv. Jeg savner lyden av en smått defekt heis, og lukten av hasj og kjøttboller. Jeg savner Rosenhoff, skikkelig.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-8819375165026870888.post-80405220301971953302016-08-18T21:10:00.001+02:002016-08-18T21:10:29.691+02:00Livet tok meg igjen.Donna Timidahttp://www.blogger.com/profile/14221701120400547588noreply@blogger.com0