Horisonten er rød takstein og blå himmel. Fuglekvitter og sykkelbjeller triller bortover asfalten. Glasset hennes er fylt med lunkent vann. 

Minner trenger seg frem.  Fremover og fremover, kjemper seg frem mot den røde taksteinen og den blå himmelen. 

Alt kan gå fremover. 

Men hvor skal en gå når havet møter livløse sandbanker? 

Minnene drukner i underbevisstheten hennes. Prøver ikke en gang å gispe etter luft, bare anerkjenner fallet mot den grå bakken.