Dette stedet var sikkert pent en gang, for man kan se skjønnhet bak sparkel og murpuss. Det ser fremdeles fint ut på avstand.
Det er litt sånn med meg også.
Jeg ser fin ut på avstand, men kommer du nærmere ser du både sprekker, rust og flassende maling. Kanskje er alt bare en balansegang mellom å tømme takrennen og vaske vinduene rett før det blir skittent.
Der har vi det, ikke sant? Frykten for at jeg er et oppussingsobjekt, mens alle ser etter noe innflytningsklart.
onsdag 30. august 2017
søndag 6. august 2017
tirsdag 6. juni 2017
tirsdag 30. mai 2017
søndag 7. mai 2017
lørdag 6. mai 2017
Det har vært mange netter hvor alt jeg ønsket var å sovne, men nettene har blitt annerledes.
Jeg frykter dem.
Jeg er frykter hvor ensom jeg føler meg når hodet mitt treffer puten.
Jeg frykter jeg alltid vil henge igjen i fortiden.
Jeg frykter å våkne opp og føle meg fram etter deg, når du ikke er her.
Jeg frykter jeg alltid kommer til å savne å ha deg ved siden av meg.
Så isteden for å sove, kryper jeg sammen i lenestolen og prøver å glemme deg.
Jeg frykter dem.
Jeg er frykter hvor ensom jeg føler meg når hodet mitt treffer puten.
Jeg frykter jeg alltid vil henge igjen i fortiden.
Jeg frykter å våkne opp og føle meg fram etter deg, når du ikke er her.
Jeg frykter jeg alltid kommer til å savne å ha deg ved siden av meg.
Så isteden for å sove, kryper jeg sammen i lenestolen og prøver å glemme deg.
torsdag 4. mai 2017
søndag 16. april 2017
mandag 3. april 2017
torsdag 30. mars 2017
Mellom lydene som av og til glipper ut av munnen, ligger vekten av en hel verden på mine skuldre. Skjelettet krymper og knuser lungene. Følelsene ligger gjemt inne i brystet, svømmer rundt hjertet og blir sakte slitt ihjel. Ordene venter på tungen, for redde for å hoppe inn i det ukjente.
Jeg har holdt munn alt for lenge nå.
Jeg har holdt munn alt for lenge nå.
tirsdag 21. mars 2017
søndag 19. mars 2017
fredag 17. mars 2017
torsdag 16. mars 2017
tirsdag 14. mars 2017
Kanskje det er sorgen i øynene dine som holder deg tilbake, eller kanskje det er kampen mot deg selv som du fører hver dag. Knyttede never og armer i kryss. Du gjør ditt beste for å holde alt innesperret.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.
onsdag 25. januar 2017
onsdag 4. januar 2017
Når man er ung, vil man så gjerne tro på tvillingsjeler. Soul mates. Jeg gjorde det en gang. Jeg trodde på tvillingsjeler og på skjebnen.
Men så ser du folk forlate hverandre, og du er den som forlater andre mest, og du skjønner at tvillingsjeler og skjebner ligner mer på et mareritt enn den drømmen du så for deg.
Men så ser du folk forlate hverandre, og du er den som forlater andre mest, og du skjønner at tvillingsjeler og skjebner ligner mer på et mareritt enn den drømmen du så for deg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)