Kanskje det er sorgen i øynene dine som holder deg tilbake, eller kanskje det er kampen mot deg selv som du fører hver dag. Knyttede never og armer i kryss. Du gjør ditt beste for å holde alt innesperret.
Kanskje er det de vandrende tankene dine, og alle de søvnløse nettene, med øyne som stirrer i taket. Minner som flyter til overflaten, og prosjekterer seg opp mot mørket i et tomt rom.
Kanskje er det slik du mister deg selv.
Kanskje er det slik det alltid har vært.