søndag 14. juni 2015



Jeg husker raskt. Noen ser det som en velsignelse, men jeg husker alt. 
Hver fiber, hvert blikk, hvert åndedrag, hvert ord, og det å tilgi er så vanskelig.

Du glitret under gatelyktene, og iskald stillhet steg opp fra halsen din. Kaldt og rått grep det kvelende rundt deg. 
Er det et gjemmested i tomrommet i deg?
Kan ben knuse lydløst?
Jeg er fremdeles glad i deg, og det gjør så vondt. 

2 kommentarer:

  1. okei - vet du hva, dette er fantastisk. dette er sånn jeg vil skrive, men ikke får til

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, tusen takk. Du aner ikke hvor mye denne kommentaren betyr for meg i dag. Takk.

      Slett